Influensa er i det aller fleste tilfeller helt ufarlig, men kan gi ubehagelige symptomer som feber, muskelsmerter, hodepine, rennende nese, sår hals, tørrhoste og generelt nedsatt allmenntilstand. 

Noen grupper er riktignok mer utsatt for å utvikle mer alvorlige komplikasjoner av influensa. Dette kan være komplikasjoner som bakterielle infeksjoner slik som lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse, men også følgetilstander som hjerneslag, hjerteinfarkt, forverring av kroniske tilstander og i verste fall død.^1,2

Eldre er mer utsatt for alvorlig sykdom ved influensa sammenlignet med yngre, friske voksne. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at immunforsvaret vårt svekkes med alderen som igjen påvirker motstandskraften vi har mot infeksjoner. I tillegg er det flere eldre som har underliggende kroniske sykdommer slik som for eksempel hjerte-/karlidelser som gjør de mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn ellers i året.^1,3,6

Vaksine er det mest effektive forebyggende tiltaket vi har mot influensa. Ved å vaksinere seg kan man hindre alvorlig influensasykdom, samt mulige følgesykdommer som lungebetennelse, hjerneslag og forverring av kroniske sykdommer.

Andre forebyggende tiltak man bør gjøre under influensasesongen innebærer å unngå nærkontakt med syke personer og vaske hendene grundig og ofte med såpe og vann. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Den vanligste måten influensa smitter på er ved nysing eller hosting. Dersom du selv får symptomer på influensa er det viktig å bruke engangspapirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når man hoster eller nyser, eventuelt hoste eller nyse i albuekroken.^1,3,5

Influensasesongen varer vanligvis fra november til mars, med en topp rundt juletider. Det tar 10 til 14 dager fra vaksinen settes til forventet effekt. For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere seg en gang mellom oktober og desember, men man har nytte av vaksinen så lenge viruset sirkulerer.^1,2

Effekten av influensavaksine varierer fra år til år, avhengig av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. I gjennomsnitt vil omtrent 6 av 10 av de som vaksineres beskyttets mot laboratoriebekreftet influensa^*.

Noen får influensa til tross for at de er vaksinert. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

Med alderen blir immunforsvaret svakere noe som påvirker både motstandskraften mot infeksjoner og respons på vaksiner. Det finnes derfor forsterkede influensavaksiner som kan gi økt effekt hos eldre.^1,2,6

^*Effektdata er basert på standarddose influensavaksine hos friske voksne.